SuperEgo kan med stolthet annonsere HappyTap, vår første Applikasjon der spill og selvhjelp møtes i en større helhet for å skape både engasjement, interesse, glede, – og der hovedformålet på sikt er å redusere negative tankemønstre hos brukeren. HappyTap er basert på CBM (Cognitive bias modification) terapi, en eksperimentell psykologisk metode det for tiden forskes mye på som en ny behandlingsform innen psykiatrien.

Teorien bak HappyTap

Hovedtesen bak CBM er at vår persepsjon (oppfatning) av verden styres av vår selektive oppmerksomhet. Den totale mengden sanseinformasjon (syn, hørsel, lukt, smak, berøring) vi til enhver tid mottar overgår vår mentale kapasitet til å behandle denne informasjonen. Vi vil hele tiden styre vår oppmerksomhet mot ting som er viktige for oss. Cocktail party effekten, hvordan man på en støyende fest kan blokkere irrelevant informasjon og selektere sanseinformasjon ved å fokusere på samtalepartneren, viser hvordan vi aktivt selekterer informasjon i mylderet av inntrykk. Men det finnes i tillegg også ubevisste, automatiske og ikke-viljestyrte prosesser i vår bevissthet som i stor grad kan påvirke hvordan vi oppfatter verden. Et kognitivt bias er vår tendens til å oppfatte, fortolke eller huske visse typer hendelser som negative. CMB postulerer at ubevisste automatiske tanker (bias) i vår tenkning spiller en betydelig rolle i utviklingen og vedlikeholdet av psykiske problemer (Beard, 2011). Med HappyTap forsøker vi å endre de negative automatiske tankemønstrene (bias) direkte gjennom oppmerksomhetstrening (attention training).

Oppmerksomhetsbias er tendensen til å automatisk og ubevisst «velge» ut informasjon fra den totale mengden sanseinformasjon vi til en hver tid mottar. Ulike personer kan ha et ulikt fokus i den tilnærmede samme situasjon. Hvis man sliter med psykiske vansker er ofte fokuset på signaler på farer og negative aspekter ved situasjonen – man overser all annen informasjon (også positiv informasjon), og man trenes opp i å selektivt lete etter farer – etterhvert blir man ekspert og verden oppleves gradvis mer truende. Dette resulterer ofte i økt angstreaksjon ved angstlidelser og sterkere følelse av nedstemthet ved depressive lidelser.

Fortolkningsbias er tendensen til å fortolke tvetydige situasjoner på en negativ og katastrofal måte, dette skjer ubevisst og automatisk. Dersom en person med sosial fobi ser en venn på gaten, og vennen ikke ser vedkommende, kan han tolke det som «Han gjenkjente meg nok, men ville ikke snakke med meg, typisk – ingen liker jo meg.».

CBM har utløst sterk interesse psykologiske forskningsmiljø fordi den kan gjennomføres uten samtaler med behandler og uten medisinering, den senker terskelen for å motta behandling for personer som ikke er motivert for tradisjonell samtalebehandling. Forskjellen mellom CBM og tradisjonell terapi basert på kognitiv terapi, er at fokus for CBM er å endre ubevisste automatiske prosesser som ikke er viljestyrte, herunder oppmerksomhetsbias og fortolkningsbias. Psykoterapi foregår på et høyere nivå, karakterisert av en bevisst samtaleprosess mellom pasient og behandler med fokus på kontroll av oppmerksomhet og fortolkning – for å endre tenkningen til pasienten. Der man i kognitiv terapi søker å gjøre de automatiske tankemønstrene (bias) våre bevisste, for så å ta stilling til om de er hensiktsmessige, kan man gjennom oppmerksomhetstrening i CBM påvirke de automatiske tankemønstrene (bias) direkte ved repeterte øvelser på kognitive oppgaver (Koster, et al., 2009).

«Kognitive modeller og empiriske data fra korrelasjonelle og prospektive studier tyder på at oppmerksomhetsbias spiller en betydelig rolle i utvikling og vedlikeholdet av angst og bør være målrettet i behandling.» (Beard, 2011)

Forskningen på CMB terapi bruker ofte metoden oppmerksomhetstrening (attention training), der deltakerne trenes opp i å respondere på positive, negative eller nøytrale stimuli – hovedsaklig ansiktsuttrykk eller ord.

Herren et al. (2012) finner at oppmerksomhetstrening for personer med sosial fobi rettet mot positive stimuli (smilende ansikter) reduserer selvopplevd-, observert ytre atferd og fysiologiske mål på sosialfobi. Det gir støtte for at oppmerksomhetsbias for trusler er en viktig vedlikeholdende faktor ved sosialfobi.

I et av de første studiene ved bruk av CBM terapi på klinisk deprimerte finner Lang et al. (2012) at blant 26 individer som mottok positivtrettet CBM terapi hjemme i en uke, til forskjell fra kontrollgruppen, viste signifikant reduksjon av depressive symptomer og kognitive bias. Studiet benytter et lite utvalg og resultatene er ikke generaliserbare, men Lang et al. (2012) mener resultatene gir optimisme for videre innovasjon og utvikling av CBM basert terapi rettet mot depresjon.

Resultatene indikerer at CBM kan redusere negative bias (negative tankemønstre) og redusere sårbarhet for utvikling angst (Beard, 2011). Foreløpige studier viser også tilsvarende effekt på generalisert angstlidelse og sosialfobi ved bruk av CBM terapi som eksisterende behandlingsformer (Beard, 2011).

CBM har spennende potensial innen forebygging av psykiske lidelser (Beard, 2011), og en studie viser at CBM terapi kan virke reduserende på oppfattelsen av sosialt truende situasjoner og senke fysiologiske stressreaksjoner hos friske individer (Dandeneau et al., 2007).

Også innen forskning på alkoholisme finner Wiers et al. (2011) indikasjon på at CBM terapi (15 min/pr dag over 4 dager – før langvarig behandling med kognitiv terapi) kan være en effektiv behandlingsform. Tilbakefallsprosenten etter ett år var lavere blant alkoholikere som mottok CBM (46%) enn de som ikke mottok CBM (59%).

Kort oppsummert viser foreløpig forskning på CBM lovende resultater innen mange ulike områder av psykisk helse, men det behøves mer forskning for med sikkerhet å kunne vite hvilke psykiske lidelser som kan ha effekt av CBM, om effekten er stor nok til at CBM kan anbefales som effektiv behandling, og hvordan øvelsene innen oppmerksomhetstreningen best kan tilrettelegges for den enkelte.

 

HappyTap

Happytap_header

HappyTap er basert på oppmerksomhetstrening innen CBM. Oppgaven brukeren stilles ovenfor er å «finne smilet» i en matrise av ansikter med varierende emosjonelle uttrykk, og baserer seg på Dandeneau et al. (2004) visuelle søkeoppgave. I tillegg inkluderer vi elementer fra spill (gamification) for å gjøre oppgaven mer engasjerende og spennende. Oppgaven er i seg selv designet for å redusere oppmerksomhet (bias) mot avvisning og pessimisme, og øke oppmerksomhet mot aksept og optimisme ved å vende oppmerksomheten mot positive stimuli gjennom repeterte øvelser.

HappyTap er helt ufarlig å bruke og kan brukes av alle aldersgrupper – ingen studier beskriver noen bivirkninger eller risiko ved CBM terapi (Beard, 2011), og brukeren utsettes ikke for andre stimuli (ansikter med forskjellig emosjonsuttrykk) enn det man i løpet av en hverdag utsettes for.

Vi håper at HappyTap kan ha en forebyggende effekt på psykiske lidelser, og at det kan være en «kognitiv vaksine» å gjennomføre et program der HappyTap brukes i 5-10 min daglig i 6-8 uker. Svært mange bruker enkle spill som positive distraksjoner fra hverdagens stress. HappyTap fungerer og har de samme fordelene som andre spill. Men i tillegg kan det også gi psykologisk velvære og redusere psykisk uhelse.

HappyTap applikasjonen lanseres sommeren 2015, og vil være tilgjengelig på operativsystemene iOS (iPhone) og Android.

Referanser:

Beard, C., Cognitive bias modification for anxiety: current evidence and future directions. (2011). Expert Review of Neurotherapeutics, 11( 2), 299-311.

Dandeneau, S. D. M., & Baldwin, M. W. (2004). The inhibition of socially rejecting information among people with high versus low self-esteem: The role of attentional bias and the effects of bias reduction training. Journal of Social and Clinical Psychology, 23,584-602

Dandeneau, S. D., Baldwin, M. W., Baccus, J. R., Sakellaropoulo, M., & Pruessner, J. C. (2007). Cutting Stress Off at the Pass: Reducing Vigilance and Responsiveness to Social Threat by Manipulating Attention. Journal of Personality and Social Psychology, 93, 651-666.

Heeren, A., Reese, H. E., McNally, R. J., & Philippot, P. (2012). Attention training toward and away from threat in social phobia: Effects on subjective, behavioral, and physiological measures of anxiety. Behaviour Research and Therapy, 50, 30-39.

Koster, E. H. W.,  Fox, E., MacLeod, C. (2009). Introduction to the Special Section on Cognitive Bias Modification in Emotional Disorders. Journal of Abnormal Psycyhology, 118 (1), 1-4.

Lang, T. J., Blackwell, S. E., Harmer, C. J., Davison, P., Holmes, E., (2012). Cognitive Bias Modification Using Mental Imagery for Depression: Developing a Novel Computerized Intervention to Change Negative Thinking Styles. European Journal of Personality, 26 (2), 145–157.

Wiers, R.W., Eberl, C., Rinck, M., Becker, E. & Lindenmeyer, J. (2011). Re-training automatic action tendencies changes alcoholic patients’ approach bias for alcohol and improves treatment outcome. Psychological Science 22 (4), 490 – 497.

http://www.economist.com/node/18276234

http://en.wikipedia.org/wiki/Cocktail_party_effect